And there ain’t no going back again

Nå ligger jeg i sovesofaen og venter på at Steffen skal våkne. Jeg har allerede vært en tur hos en hørselslege på jessheim, spist frokost med mamma og kommer tilbake hit, da jeg fant han sovende på sofaen. Nå har det gått snart to timer, telefonen hans ringer, mottar meldinger, jeg hører på høy musikk og tvn står på for fult, men likevel sover han. Er det mulig? Hadde jeg ikke vært så lat hadde jeg kunne vasket kjøkkenet her ellernoe, men det er fussete og jeg er lat. Hm. Ne, nå skal jeg stjele røyken hans og lage meg noe digg. Ha en fin dag, mennesker:)


sjekke hvordan jeg så ut før, hohoho!