Nå ligger jeg i senga, hører på tori amos og.. vil bort. Jeg har ingenting å klage på, likevel vil jeg vekk fra alt det bra jeg har. Jeg er dødsfølsom fortiden og alt som blir sagt går inn på meg. Jeg er vanligvis ikke sånn. Jeg er vanligvis full av masse selvtillit og bare venter på å ta over verden ellernoe, mens nå er alt snudd på hodet. Jeg får ikke til å kle på meg mere, ingenting av det jeg har passer sammen, og jeg vil kle meg bra. Noen dager vil jeg være baggy, mens andre vil jeg være sofistikert. Jeg henger absolutt ikke sammen, og når jeg føler meg uvel i det jeg går i og noen som bør støtte meg poengterer det opptil flere ganger uten følelse, for å så finne på å si til noen som er kledd i akkurat det samme som jeg var noen dager før (vel å mekre uten at personen sa noe om hvor bra jeg så ut i det) at "hu var dødsfin, jeg var såå langt unna å ta henne med meg hjem" .. ja.
Jeg vil skrive bøker, jeg vil lage kunst, jeg vil tegne, male, spille musikk, lage bra musikk. Jeg vil flytte, reise, oppleve, danse, sitte ute i regnet, gå lange turer. Det føles så dritt å ikke få til det man vil. Nå tenker du sikkert at "du får det til så lenge du vil det nok," men nei. Det er ikke sånn det fungerer. For du får ikke til noe så lenge du ikke er god nok til det. Og nei, øvelse gjør ikke så mye mester om du ikke har anlegg for det.
Jeg vil spille trommer. Jeg har spilt i 8år og hver gang jeg setter meg bak et trommesett og noen forventer noe vil jeg ikke mer. Jeg blir kvalm og vil bare bort. Har jeg mistet interressen? Kanskje. Jeg vil, men jeg får det bare ikke til. Jeg trenger støtte, men finner ikke. Jeg er lei. Jeg vil ikke gå medier og kommunikasjon, men jeg vil ikke noe annet heller. Kanskje hadde det gått bra for meg på skolen om jeg hadde kommet inn på musikk da jeg søkte til førsteåret, men skolene har strenge krav. Jada, man kan ha en audition, men søker man ikke musikk foreksempel også for å bli bedre enn det man er? Vel, den sjansen er ikke der. Enter må du ha killer karakterer, eller glemme det om talentet ditt ikke er råbra. Jeg er ikke råbra på trommer. Jeg kan det jeg vil, men likevel. Jeg er ikke god. Jeg har spilt i 8 år og jeg suger.
Vel, nok drittpreik. Er sikkert en grunn til at jeg ikke har lesere, høhø.

jeg føler meg litt sånn nå, bare du tar bort smilet mitt.

gi meg new york










