skip to main |
skip to sidebar
Jeg er sliten, litt lei meg, lei av Spania, men vil ikke hjem. Jeg er selvmotsigende og har en ikke helt på plass sinnstilstand. Jeg hører på en diggsang jeg ikke husker hva heter på repeat, og har stappet i meg litt kinamat. Jeg har gått rundt i en by i heledag, kjeftet på en døv klovn og vært sur. Jeg har drukker altformye cola, og blitt solbrent - igjen. Jeg har lurt mamma til å kjøpe både sminke og nye sko til meg, også lurte jeg med en tskjorte da hun betalte på zara. Jeg har spist sjokoladeis, og belgisk vaffel med flytende sjokolade og krem. Jeg frøys på bussen og ville egentlig ta taxi. Jeg synes Spania har forferdelig små bh'størrelser, og ble sint da jeg oppdaget at 90C var alt for liten til meg. Jeg har sett et søtt gammelt par, og jeg skulle ønske jeg bodde i her hele sommeren. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde fregner og jeg ville gitt hvasomhelst for hairextensions de hadde på tilbud. Jeg synes spanjoler snakker uhorveldig fort, og jeg elsker å snakke høyt om dem på norsk, bare fordi de ikke skjønner hva jeg sier. Jeg var på vei til å punktere trekkspillet til en idiot som stilte seg langt innenfor intimgrensen min mens jeg spiste idag, og jeg synes kinamaten min smakte kjøttkake.Jeg er lei av å skrive sånn her, så jeg legger inn noen bilder heller, så kan dere vurderer om dere hadde likt å være meg nå.

mh
meg og bror føør spania
rommet mitt i leiligheten
Older gents sit on the fence
With their cap in hand
Looking grand
They watch their city change
randomsørumsand
I ain't tellin' you goodbye
Da har jeg sett Little Miss Sunshine, enda en gang. Jeg elsker den, rett og slett. En mer melankolsk komedie skal du lete lenge etter. Jeg ler så jeg griner, og føler meg kjempebra av den. Nå er det en mulighet at jeg liker å slippe løs alle mulige følelser når jeg ser en film jeg virkelig liker, men denne.. er fantastisk. Jeg vil virkelig be dere alle sammen om å gi den en sjans, herlighelig.Etter dette vil jeg si jeg er litt flau over at ingen stiller spørsmål, så vi droppet hele forrige innlegg, sa vi. Også savner jeg kjæresten min forferdelig mye nå. Har sett han.. et døgn på noe sånt som snart 3 uker. Og det er veldig lite. Gleder meg råmye til å bare være random med han igjen. Jeg savner at han tar dyna mi og snorker så det overdøver øresusen min, og jeg savner at han lager gryntelyder og er superteit. Aw. Kisjé sadu? Jæ, jeg liker det sånn. Savner norge, men ikke faen om jeg vil reise fra varme, sol og herlighet her nede. Utenom dette er jeg et levende bevis på at gingerkids kan bli brune. Jeg er egentlig ginger, btw, til dere som ikke kjenner meg frafør.
Meenjo, i dag skjedde det noe halvfreaky. Hehae, det er noen engelske gutter her på min alder, ganske random, ja. De var her samtidig som meg for to år siden også, så jeg har liksom lagt bedre merke til dem derfor. Og i dag, etter få timers nattesøvn bestemte jeg meg for å legge meg på bassengkanten, så jeg fikk litt vann over meg mens jeg solte meg for å sove. Så ligger jeg der da, aner fred og ingen fare - blabla osv - så hører jeg "BOMBAAAA" og det kommer tre småunger flyvende og lander med ikke bare ett, men tre gigantiske plask akkurat der jeg ligger. Jeg spretter opp, ser meg rundt i håp om å rekke å se hvem, da jeg legger merke til de engelske guttene - som står 2m unna meg og tar bilder av meg. Når de ser jeg glor stygt tilbake, gjennomvåt med hjertesolbriller kaster de kameraet til pappaen sin, som står på land og flirer, før de løper sin vei. Great liksom, haha.
Nok om det, jeg legger ut noen bilder fra lazydayz ved bassenget, så dere får se hvor herlig det er her!
jævlig random, men jeg kjøpte søt tskjrote og er bittelitt brun
nydelige lillebror
barnslig skal man være
All your secret wishes could right now be coming true
Jeg fant en råfin sang ista, og jeg skulle ønske jeg var flink til å beskrive megselv. For jeg tror egentlig ikke det er noen der ute som vet hvordan jeg egentlig er, rent bortsett fra de som kjenner meg godt og ikke bare kjenner bloggvilde. Altså, nå er det jo ingen som leser bloggen min da, nesten. Men, jeg tror heller ikke jeg hadde likt å være en sånn superkjent blogger. Det må være stress. Jeg liker å blogge fordi jeg kan skrive hva enn jeg ønsker, og vite at de som leser faktisk synes det jeg maser om er passe intressant. Det må jo være en grunn til at jeg har etpar faste lesere? Høhø. Vel, nå skal jeg prøve å skrive noen fakta om megselv, og dette mine damer og herrer, går til helvete :>
Vel, vi prøver.
Nei, jeg ombestemte meg. Jeg kan heller kjøre på med en slik flott en spørrerunde! Smartsmart. Da kan dere som faktisk leser spørre meg om hvafaen dere måtte ønske og da få svar på det dere lurer på. Flottflott. - .. Dette kan jo også ende opp med å bli fryktelig flaut for meg da, ettersom mennesker skjeldent kommenterer her. Så for å gjøre det hele vanvittig mye mer awesome (hehehe) så skal jeg svare ærlig på ALT dere måtte spørre om. Så håper jeg det kommer inn mere enn 2 spm, da. Great. Men nå er det natta for min del, skal tidlig til Benidorm i morgen. Vær kreative mennesker, og ikke drit meg ut ved å ikke spørre. Haha, det hadde vært litt.. jeg finner ikke ordet, men jeg tror dere vet. Gnight.
Og helt ærlig - hver gang jeg ser en sånn bil (den i midten), gliser jeg, flirer, piper av glede og peker samtidig.
I wish we had one more kissJess, da har jeg fiksa nett i Spania også. Sitter ganske veldig trøtt oppe og skjønner ikke hvorfor leiligheten er tom. Dessuten er det råvarmt og steikesol, men siden jeg så absolutt ikke brukte solkrem hyppig nok da vi var i Aqualandia ble jeg superbrent og har sett ut som et nødsignal i et par dager nå. Hurra! Vel, jeg kan jo sitte i skyggen og nyte varmen, but still. Det er litt dritt å ikke få solt seg når jeg først har sjansen. Meenmen. Spania er digg uansett, selvom jeg skulle ønske Ida kunne være her med meeeg. Nesteår skal vi i allefall til Las Vegas og gifte oss, som det lesbeparet vi er, hohoho. De siste dagene har jeg bare vært ute ved bassenget. Siden jeg ser ut som et nødsignal, selvsagt. Imorgen tar jeg nok turen til Benidorm, regner jeg med. Noen der ute som er i nærheten? Høhø. Vel, nå skal jeg mekke meg toast og finne mennesker som ikke er her. Kos dere i drittværet i Norge, mennesker :)
Der var jeg på onsdag :>
It's time to leave
The summer's gone
And so are we
So come on baby,
Let's go shut it down in New Orleans.
Jeg reiser til Spania om noen timer, og jeg føler meg dritt. Jeg føler meg ekkel på innsiden, jeg har en vond klump i magen, og alt jeg burde er å glede meg til en herlig sydentur med familien. Sol, strand, varme og bading i 15 dager, og likevel har jeg bare lyst å lokke meg inne i et lite rom, spille høy musikk og bare furte ut med alt. Og ja, det er noens skyld. Men nok om det, jeg har hatt en helt grei dag, og en råbra kveld. I 8tiden stakk jeg ut med Nina, vi ruslet ned til barneskolen og hang der hele kvelden, bare pratet, mimret og sånneting. Herlig at vi tar opp kontakten igjen :)
Nå bør jeg egentlig sove, vi drar til flyplassen om 4 timer, men jeg er ikke trøtt, og vil egentlig bare ta en telefon. Jeg føler jeg sutrer, beklager for det. Er trådløsnett i Spania da, så blogger nok nedi der og osv. Vel, natta mennesker.
Hove - det man ikke får til selv, bruker man gaffateip og plastikksak til! :>
You say that things change
Jeg blogger igjen, ja. Jeg sto å pusset tenner da det slo meg at jeg faktisk avogtil har tenkt tanken på å gifte meg med noen, bare sånn at de ikke kan dra. Jeg har selvsagt aldri gått noe lengere med denne tanken, men det slo meg også at den er veldig egoistisk. Å få noen til å bli værende kan være en kunst, det kan være enkelt og det kan være noe man ikke engang tenker over. I mitt tilfelle har jeg tenkt litt. Mange ganger. Mest de gangene jeg er redd for å miste. Og når jeg blir redd for å miste noen, oppfører jeg meg merkelig, jeg gjør ofte rare ting og jeg sier veldig mye jeg ikke mener. Jeg tror jeg blir litt stresset, og dette er et uvanlig fenomen for meg. Jeg blir aldri stressa. Jeg tar meg god tid, jeg gjør stort sett bare det jeg selv ønsker og jeg mener at det å ha dårlig tid er en bra ting. Altså stress er igrunn litt ukjent for meg. Jeg kan ikke si om det er stress helthelt sikkert, det er mulig jeg bare føler meg truet eller inneklemt også, men dete får meg da til å oppføre meg morsomt.
Dere som faktisk har lest bloggen min over en periode på sånn ca et år ellerno, skjønner sikkert at det akkurat nå har skjedd noe som har fått meg til å tenke eller at jeg bare hører på Tori Amos, blir sentimental og får et "skrive-noe-saklig-på-bloggen-min-midt-på-natten-kick." Jeg tviler på at det er noen, men uansett da. Det jeg vil fram til er at når jeg stoler helt og fult på en person vil jeg ikke reagere slik, og det er morsomt. For de personene jeg nettopp burde stolt fulstendig på, er det jeg oppførere meg merkelig rundt når jeg er redd for å miste dem.
På onsdag, uten å gå i detaljer oppdaget jeg et "meg" jeg ikke har opplevd før. Jeg er sikker på at om jeg var to personer, en meg og en onsdagskveld meg kunne vi giftet oss. Ikke fordi jeg er redd for å bli borte, men plutselig fikk jeg svar på alle tingene jeg har lurt på med megselv, alle gangene jeg ikke har skjønt noe ble plutselig hele og fulstendige, og jeg ble veldig fornød, for å si det slik. Desverre har jeg allerede glemt hva disse tingene var, men jeg vet at jeg fant svar, så jeg er tilfredstilt nok. Noe er det bare meningen at man skal lure på, er sikkert derfor det allerede er glemt.
Jeg har også lagt merke til at INGEN kommenterer når jeg skriver lange meningsfulle blogginlegg jeg er råfornøyde med. En dag skal jeg skrive en bok, ikke en historie eller noe slikt, men jeg skal skrive en bok om.. Det får dere se. Jeg kommer mest sannsynlig til å gi den ut under falskt navn og heller la verden tenke "wow, hun har virkelig klart det! for en fantastisk dame" uten å vite hvem jeg er. Så skal jeg dø alene i en toppetg. leilighet i new york. Ikke en stor fin en, men en liten koselig en. Også skal jeg dø enten av alder, eller mens jeg gjør noe jeg elsker. Så kanskje blir det ikke alene likevel.
Men nok babling fra meg, seriøst, jeg tror virkelig ikke dette er til interresse for en eneste person. Jeg vet bare at jeg selv elsker sånne meningsfulle innlegg. MEN nå er det natta, klokken er altformasse, jeg er egentlig litt småfurt og jeg gleder meg til i morgen/etterpå. Så godnatt. Legger med et bilde jeg finner random når jeg trykker på "legg til bildeknappen" snart. Takk.

random - jatakk.
And nourish our youth with compassionate truth
Jess, da er en herlig uke snart over, men noe sier meg at helgen blir like braa. Jeg har bare hengt med Julie, egentlig. Vi fant en råsøt brygge vi har vært på endel osv, råkos. Imorgen skal jeg og Line se Harry Potter, så til henne og spise oss døde på sjokkomuffins, deet blir digg!
Leste ista at de har sånne strålingsmobilsaker over hele landet sånn at de vet nøyaktig hvor alle som går rundt med en mobil befinner seg. Hva faen skjer med verden? Hvorfor skal vi overvåkes? Jada, det er bra i mange tilfeller, men likevel. Jeg liker ikke tanken på at akkurat nå kan noen vite hvor jeg befinner meg om de ønsker det. Eew. Jeg er dårlig på å ta opp noe somhelt akkurat nå, jeg er sliten, trøtt, vil ut, vil spise, er mett, savner kjæresten min. Ja.
Sier takk for meg nå, blogger heller litt mer saklig senere. Legger ut noen bilder fra uken med Julie heller.
søte julie leker deilig
jeg prøver å kaste solen elns, høhø
og randompic av meg og paps da :>
Noen mennesker der ute som leser min kjære blogg som skal til Spania, nærmere bestemt Albir (like ved Alicante, Benidorm osv) et sted mellom 21 Juli - 4 August? Jeg trenger selskap, ettersom ingen kunne bli med, jeg gidder ikke være ensom, høhøhø.Idag har jeg vært hos André. Vi så Once, mekka milkshake og spise ekkelt pottis. Saklig? Nej. Men kos - ja. André er sånn braperson som alltid får meg i godt humør når jeg egentlig er litt småfurt frafør. Også liker han bra filmer, og vi skal se Johnossi på øya. Jeg blogger egentlig bare fordi jeg vil vite om noen skal til Spania samtidig som meg. Jeg er litt tom for ord, og sitter bare å hører på Kings Of Leon nå. Skal fikse meg litt og stikke ned å møte Glenn og Anita snart da, om jeg ikke bråsovner på stedet, høhø. Menja, SVAR om det er noen som skal til Spania da :> på forhånd takk.
selvom jeg er bøg på håret er vi søte.
Nothing is forever

Jeg har ingenting å blogge om i dag. Jeg er litt lei meg, litt glad og gleder meg til Spania i 15dager. Jeg skulle ønske jeg var bedre, men jeg er glad for at jeg er den jeg er også. Jeg har en rardag. Om det er noen der ute som er råbra, er det bare å ringe på døra mi med en bra film og sjokolade :)
Da ligger jeg i sovesofaen igjen. Er vel egentlig bare det jeg bruker dagene på. Igår kom Camilla opp med sjokoladeis og en bok til meg. Postsecrets, den var rågenial! Er masse folk som har skrevet en hemmelighet på et postkort, helt anonymt og sendt inn, så har de mekka en bok av masse hemmeligheter. Noen morsomme, noen triste og noen random. Kan gi noen eksempler.. "I am homeless, and no one, not even my family knows about it" og "he's been in prison for two years because of what I did. 9 more to go." eller "I stole valium from my epeleptic dog." Haha, er en genial bok. Takk Camilla for å gjøre dagen min så bra, og for å hjelpe meg med vasking. <3
Nå skal jeg se en film ellernoe, Steffen er sikkert ikke hjemme før sent i kveld heller, så vi blogges. Ogja, jeg anbefaler alle Postsecrets!
emovilde før skoleslutt yey
Nå ligger jeg i sovesofaen og venter på at Steffen skal våkne. Jeg har allerede vært en tur hos en hørselslege på jessheim, spist frokost med mamma og kommer tilbake hit, da jeg fant han sovende på sofaen. Nå har det gått snart to timer, telefonen hans ringer, mottar meldinger, jeg hører på høy musikk og tvn står på for fult, men likevel sover han. Er det mulig? Hadde jeg ikke vært så lat hadde jeg kunne vasket kjøkkenet her ellernoe, men det er fussete og jeg er lat. Hm. Ne, nå skal jeg stjele røyken hans og lage meg noe digg. Ha en fin dag, mennesker:)
sjekke hvordan jeg så ut før, hohoho!
There's no one laughing
Såja, jeg fikk et tips om å skrive noen morsomme historier om meg, og om det er det som skal til for å glede lesere så kjører jeg på, praktisk talt. Ifjord var nemlig jeg og Anine i trysil en helg, jeg var så heldig å få være med den råsøte familien hennes, og gledet meg masse. Jeg hadde stått litt på snowboard før, og var helt sikker på at dette kom til å gå råbra. Vel, vi ankommer trysil da, etter en herlig morsom biltur med en litt for full bil. Når jeg og Anine skal kose oss en helg overlater vi ingenting til tilfeldighetene, så kassegitar og stappfulle bager og div skulle være med. Iallefall, første turene var jeg sikker på at både Anine og Tine sakte men sikkert pønsket ut en plan for å få meg hardt skadet, jeg bremset praktisktalt hele veien ned. Dette kom seg med dagene da, men stakkars Anine. Jeg fikk jo litt dårlig samvittighet for å suge såppas så jeg tenkte at "nei, nå kjører jeg bare på, og dør jeg så har jeg i allefall ikke latt Anine kjede seg" så jeg dreit glatt i bremsingen og hadde jo selvsagt null kontroll da, så bestemmer vi oss for å kjøre i skogen.. Dere kan jo tenke dere. Brettet mitt fester seg i et dypt spor, så jeg får verken bremset, svinget eller stoppet på noen måte, fort gikk det også, og jeg hadde verken briller eller lue. Imens jeg fyker nedover forsvinner Anine i et annet spor, og ca et halvt minutt senere hører jeg "AAAAHHHHHHHH" like i nærheten, jeg nermer meg et litt større hopp midt ute i villmarka og prøver å unngå busker og greiner idet jeg kjører utenfor hoppet. Idet jeg er i lufta kommer et "sviiiisshh" etterfulgt av "VAAEEHHHH" og en flygende anine ca 10cm på tvers av meg, det var visst et hopp rett ved. Jaja, jeg mister jo kontrollen og lander nedi noe som kan minne om en liten bekk. Great, det sitter jeg da, 1,5m nedi et slags hull med vann, mens deilige snowboardgutter hopper over og flirer av meg.
Null grunn til panikk, jeg brukte kanskje 10min på å komme meg opp igjen, og rekker såvidt reise meg før snowboardet jeg fortsatt hadde på bena fortsatte helt uten min tillatelse. Fint, dette går flott, jeg lever og alt er bra tenkte jeg, og rakk glise i ca 3sek før jeg oppdager et veiskille, den ene veien fører ned i noen busker, og jeg var absolutt for stor til å dukke under, så jeg klarer å vrenge akkurat i tide til den andre veien og angret med en gang. Der var det nemlig en ganske tjukk bøyd trestamme som gikk i en slags bue over sporet. Hm, for stor til å dukke under denne også, og den var absolutt for høy til å klare å komme meg over på noe somhelst vis, så det jeg gjør da, i den ganske bra farten jeg har er å få panikk, hyle som en psykotisk gris som er på vei til å slaktes og ja, jeg strekker ut armene for å ta tak i denne stammen, som viser seg å være tjukkere og lavere enn forventet. Stammen nådde meg til brystet og siden hjernen min hadde utelykket å dukke la jeg armene rundt, treffer stammen med et klask og blir kastet halvveis rundt, for å så deise i bakken. Seriøst, jeg hadde eid hele AFV om det hadde vært filmet. Anine sto også knisende litt ovenfor og samme med alle heisene.. Det viste seg jo da at det var ganske åpent, og ja. Det var blitt sett av de fleste. HURRA, dette er litt sånn "må være der" humor, but still.
Sikkert ikke så fantastisk morsomt, men la oss bare si det sånn at jeg har aldri vært mer flau. Haha. Skal prøve å komme opp med noe bedre senere tror jeg (i)
Men nå skal jeg og paps snart på revy, og jeg må pakke tingene mine hos bestefar, så håper jeg alle der ute suger like mye som meg, takk. Hah, også jo, det er fortsatt lov å kommentere innlegget under.

Her er også et bilde fra turen, legg merke til buskebitene jeg rev med meg i fallet, og at det ikke er noe snø på den delen av treet jeg traff. :) (edit: tekststørrelsen lever sitt eget liv, og i forsøk nr 7 orker jeg ikke gjøre mer, er den uberstor eller veldig lite, beklager, men blogspot suger:))
Jeg må bare meddele i min lille boble av forelskelse her, at jeg har noe som ligner på verdens beste, fineste og søteste kjæreste. Og jeg vet det er klisjé, men det blir visst bare sånn. Sitter å ser på soloppgangen fra kjøkkenvinduet nå, vurderer å stikke ut å se den fra bergene, men noe sier meg at pappa vil få et lettere sammenbrudd om jeg plutselig blir borte når han skal langt uti Volda for i spille etterpå. Jeg har hatt en råbra kveld på Elg Akustisk, skulle bare ønske jeg kunne dele den med den fine kjæresten min.
Akkurat nå har jeg et sånt øyeblikk der alt bare er fantastisk og råtrist på samme tid. Jeg vil gråte, ikke fordi jeg er trist ellernoe, men fordi jeg er så glad i så mange, og fordi jeg har det så bra nå. Jeg har en fantastisk pappa, som tar meg med på råbra ting og lar meg leve slik jeg vil. Og jo, jeg vet jeg har noen stakkars lesere der ute, og nå ber jeg dere være så snill å skru på kreativiteten. Jeg har penger til tattovering nå, og jeg vil tattovere noe som betyr noe for meg. Et sammensurium av ting fra livet mitt, sitater, bilder hvasomhelst, og jeg vet det er noen der ute som har lest en stund også. Så om jeg sier at musikk er en stor del av livet mitt, pappa er idolet mitt, det bandet jeg har mest minner til er Counting Crows, peacetegnet har vært min og pappa sin greie siden jeg var knapt to år, at det eneste stedet jeg noengang kommer til å føle meg hjemme på er Smøla, at jeg savner min døde bestemor fryktelig mye og at jeg intresserer meg for kunst, vil dere hjelpe meg med å komme med ideér til tattovering med disse tingene? Om noen er flinke til å tegne og ikke har et bedre liv enn å akkurat nå vie det til en tattovering til meg, come on. Hadde vært superbra. ikke det at jeg tror noen vil kommentere dette, men faen så kos om noen hadde gjort. På forhånd takk, nå legger jeg meg, klokken er snart 05:00 og jeg vil sove litt før jeg skal henge med bestefar :>
Natta søte mennesker, håper livene deres er like bra som mitt er fortiden!

How would it feel and what would it mean?
Hæli, blir lite blogging om dagene. Har bare nett etter 5 i hverdagene, og da er jeg somregel ute etsted. De siste dagene har gått til kinamat, kino og div. Jeg og Marcus hadde kinodag i forrigårs og så I love you man og transformers 2. I går så jeg og pappa istid 3. Skulle ta sol her en dag også, og møtte Julie der. Lengesiden, hun var den første bestevennen jeg jeg hadde, faktisk. Bestevenner i en alder av 2 elns, haha søtt. Er egentlig litt på ve ut nå, møtte "elg" påvei til senteret ista, så han satte meg og pappa på gjesteliste til jp i kveld, han skal visst spille. Tenkte å stikke nedom å sjekke ut i allefall, kan bli kos. Rica er sånn.. rett nedi veien omtrent såå. Menja, jeg får fikse meg osv jeg da, ser ut som zombiegirl fra mars nå, weey. Pappa gjør meg dryg av den dryge humoren hans. Wellyes, snakkes folk! Legger ut et par bilder fra lørdag btw.
great at vi er hjernedøde ut da. Mongisparty!