Great, da sitter jeg her og føler meg dum jeg da. Sikkert råusaklig å blogge om det, men sånn blir det bare. Jeg seriøst føler meg litt bæsj i dag, jeg hater seriøse samtaler om ting som irriterer når det gjelds meg. Det er jo råviktig, men jeg får ikke endret på noe denne gangen, og når jeg får vite at jeg ikke er like bra som før, men det er ingenting jeg får gjort med det, hva gjør jeg da? Og nei, jeg endrer meg ikke for en person, men jeg vil ikke være sånn selv. Æsj, samma.
Noen som har sett filmen Once forresten? Den er helt fantastisk herlig, akkurat en sånn film jeg trenger i dag.
"Irsk gatemusikkant med hjertesorg og gode viser, treffer tsjekkisk imigrantjente med behov for å reparere støvsugeren. Disse to litt «utenforplasserte» menneskene nærmer seg hverandre etter hvert, når det viser seg at deres betydelige musikalske begavelse både gir grobunn for vennskap og god musikk."
Er omtalen av filmen fra VG. Du må se den for å skjønne det, men somsagt da, handler det om en "broken hearted hoover fixer sucker guy" altså en gatemusikant som også fikser støvsugere sammen med faren sin. En dag stopper det ei jente/dame og hører på. De begynner å snakke, og han forteller at han også fikser støvsugere, dagen etter kommer hun draende på støvsugeren sin, som ikke var helt frisk, og spurte om han kunne fikse den. Dette er starten på en herlig, musikalsk og nydeligmorsom film. Bør absolutt sees.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar