But february made me shiver

En ting til, jeg satt å tenkte på nå. Ettersom jeg iherdig sitter her i klasserommet og prøver å lære meg telekinesis ved å lese, samle tanker, fokusere og gjøre alt internettsiden sier jeg skal gjøre så slår det meg at.. Eller, de sier at man skal prøve å se seg selv som feks pennen man skal flytte ( det er det jeg prøver på) at jeg skal "bli pennen," men jeg tror heller jeg vil se på det som å flytte en kroppsdel. Hjernen sender ut signaler om at jeg nå skal skrive dette på bloggen min, og trykke på knappene på tastaturet. På samme måte vil jeg si at hjernen min sender ut signaler til pennen om at den skal flyttes. Jeg vet ikke helt hvordan det skal skje, men det må jo være noe av samme greia. Bare at pennen ikke sitter fast på meg som en kroppsdel.

Jess, jeg synes det er råintressant. Jeg vil virkelig lære meg det. Ikke fordi det er kult, eller, det er jo det, men fordi jeg vil lære meg å kontrollere hjernen min på den måten. Det å kunne flytte objekter krever trening på et nivå jeg ikke har utfordret megselv til enda, men jeg vet at jeg er i stand til det. Jeg har kart å bøye en skje, ja. Ikke i form av å se på den så den bøyde seg, for jeg kommer ikke rett ut av matrixfilmen, men jeg satt å holdt i den og overførte energi, slik at den skulle bli myk, så jeg kunne bøye den. Det gikk, og jeg fikk vridd den nesten tre ganger rundt, noe jeg absolutt ikke har muskler til å gjøre vanlig. Haha. Det var egentlig sånn det startet. Da jeg oppdaget at jeg faktisk var i stand til det, skjønte jeg at dette må jeg utvikle. Hah, nå høres det kanskje ut som er føler meg råproff, men ikke i det heletatt. Jeg er så sinnsykt nybegynner at det er trist. Men uansett, så er det gøy. Jess. Snakkes!