And, I find myself trying to stay by the phone

Hvorfor, hvorfor kommer det aldri noen på døra mi og sier: "Vilde, bli med å gå entur?" Tenk så deilig. Det hadde reddet hele dagen min. Eller, joda. Det spørs hvem. Det må ha vært en person med sosiale antenner og noe interessant og snakke om . Ikke en tørrpratperson. Jeg har faktisk veldig veldig nære venner jeg bare tørrprater med. Jeg skjønner ikke. Er vi bare venner og tørrprater fordi vi må, eller er det bare vår måte å kommunisere på? Menmen. De jeg vil gå tur med bor for langt borte. Kristiansund, aurskog.. osv. haha. Jeg trenger en ny venn. Jeg får nye venner hele tiden, men jeg trenger en ny venn. En som ikke er en tørrprater, men en som ringer på døra mi bare for å si hei elns, en som forstår meg på en uforståelig måte og en jeg ikke går lei. Det må være en gutt. Jeg liker meg blandt gutter. Avogtil er det deilig å komme bort fra jentene og. Bare være random, høre på dirtytalk og alle mulige barnslige ting gutter kan finne på. Jeg føler det er en slags evig krig blandt jenter som ikke er venner. Man baksnakker absolutt alle, og ingen er brae nok for noe. "Hun er bitch, hun blir alltid for full på fester og hun der går bare i stygge tubetopper." JEG ER LEI. Jeg vil gå uten sminke i joggebukse og laffagenser, jeg vil være slask. Jeg vil dasse og drite totalt i alt og alle. Jeg vil smatte når jeg spiser og rape høyt. Jeg vil leve som om hver dag var en slags søndag. Men desverre kan jeg ikke vise meg utenfor huset uten sminke, jeg føler meg ikke vel i joggebukse og laffaklær, jeg hater når folk smatter og.. rapingen er iogforseg greit. Men ja, dere skjønner tegninga. Kan ikke alle være venner, leve fint. Verden kan slutte å tenke på så mye penger og landene kan heller gjøre hverandre tjeneste istedet for å kaste penger ut i ingenting for alt. Hva om alle landene i verden gikk sammen og betalte en viss sum, eller bare gjorde noe, hjalp til litt, for at fattige barn i afrika osv skal få det fint osv. VI KUNNE LEVD BRA ALLESAMMEN. Men verden er egoistisk. Jeg er så tankefull i dag. Jeg vil finne svar på alle verdens spørsmål. Jeg var på oprahuset (?) med Haakon ista. Jeg hadde lyst å bare sitte på toppen der i all evighet og bare se verden kjøre forbi. Tenke mine ting om hver eneste bil, lure på hvor de skal. Hvordan menneskene i bilene lever.. Jeg møtte en mann i dag, jeg ikke burde startet en samtale med. For jeg ble lei meg, og litt flau. Siden Haakon var der. Men sånn er det. Jeg er i allefall glad i han uansett, og ønsker han alt godt.

I dag trenger jeg noe, jeg mangler noe. Jeg trenger noe jeg ikke mangler, og det jeg mangler trenger jeg ikke. Jeg vet ikke hva det er. Kanskje det bare er så enkelt som en kommentar, eller en kopp kakao. Kanskje litt fred hjemme. Men skal ikke klage, jeg mener, alle krangler med mammaen og pappaen sin avogtil. Fikk også et brav fra pappa i dag. Et brev ja, i form av postmann som legger det i postkassebrev. Må sitere litt fra det. Utrolig fint!

"Jeg og du har hatt mange, mange harde tak. Med savn og avstander, med små og større boplasser i mange forskjellige fasonger, beliggenheter og med og uten allverdens fasiliteter. Og sist men ikke minst, mange ymse personer til og fra og inn og ut av livene våre her oppe i kr.sund. Alt dette setter sine spor og er med og former oss til dem vi er i dag. På godt og vondt. Én ting har vi alltid hatt, kjære deg. Fordi om vi har manglet mye og savnet mer! Nemlig hverandre!"

Jeg elsker pappaen min jeg. Selvom vi krangler masse, over telefon. Haha, verden er blitt mobil.