Hvorfor driter jeg meg alltid skikkelig ut når jeg står på snowboard? Er det ikke det ene, så er det det andre. Om jeg kjører meg fast i små bekker, eller buksa mi henger seg fast i heisen så jeg blir datt etter buksa oppover vinkende og smilende til alle stakkars ofre jeg drepte av latter. Om jeg kjører rett inni trær, eller kræsjer i heisstolpen. Hvorfor kan jeg ikke bare klare å kjøre én stakkars tur ned uten å gjøre noe fantastisk umulig? Er det sånn med dere også, at alle skikkelig morsomme/umulige/vonde og råartige ting skjer når dere står på ski eller brett? Vel, jeg gleder meg til vinteren. Trenger dere en god latter skal jeg siifra når jeg reiser til trysil, varingskollen eller noe annet. ahaha.
Jeg sitter å hører på Lisa Ekdahl, nermere bestemt Vem Vet. Den minner meg om de to herlige sommerne jeg bodde i Volda. Mamma hørte alltid på den når hun vasket og jeg var ute i hagen og lekte med naboene. Vi klipte aldri gresset om sommern, og den var full av stå, gress og hagesaker som var like høye som meg. Livet var herlig da. Hva skjedde med sorgløse sommere, barbeint løping over åkre og alltid noe å finne på. Fint vær heletiden og null bekymringer. Gi meg tilbake barndommen og gjør noe med den globale oppvarmingen. Apropo Volda, legger inn noen fantastiske bilder av meg som liten, da mamma og pappa fortsatt var sammen og diversje andre søtsaker. Ettersom jeg må ha vært tidenes mest fornøyde unge.
dere kan ikke si jeg ikke var sjarmerende .
alle bildene ville jo snu seg feil vei når de ble lasta opp da, jaja.
peace, sadu?
savner bestemor
2 kommentarer:
Elsker bloggen din Vilde
aaw, herlig:) takksøt
Legg inn en kommentar