Remember that your eyes can be your enemies

Jeg har lest litt blogger nå, og en spesiell fikk meg til å tenke litt. Jeg har ikke vært en veldig bra person i det siste mot noen egenlig. Jeg sier ting jeg ikke mener, oppfører meg teit, gjør dumme ting, bryr meg lite. Og ikke minst har jeg klaget mye. Alltid er dte meg, jeg ettellerannet, jeg ditt og jeg datt. Og jeg beklager utrolig til alle for det. Jeg har bare ikke vært megselv de siste månedene, men altså etter dette blogginnlegget jeg leste begynte jeg å tenke, og jeg skal prøve så godt jeg kan å bli en bedre person, ikke minst en bedre venn. Jeg har nedprioritert, driti meg ut, men det er menneskelig, er det ikke? Alle gjør feil.

Det er spesielt en person jeg tenker mye på, der jeg faktisk har klart å ødelegge et vennskap. Jeg skal ikke gå mer inn i detaljer, selvom de fleste vet det, men det var et vennskap jeg satte utrolig stor pris på, og selvom det kanskje ikke virket sånn så var den personen en av mine beste venner da. Det jeg gjorde er ikke til å tilgi, og jeg tenker på det hver eneste dag. Hva om jeg ikke hadde vært så dum? Hvordan hadde ting vært da? Ikke bare for meg, men denne personen også. Vi kunne fortsatt laget suppe, hatt teselskaper, røyka på lekeplassen eller alt det andre. Nå er det ikke veldig vanskelig for dere som kjenner oss å vite hvem det er, men det er ikke meningen heller. Jeg kan ikke skylde på tilstanden min eller noe annet, men jeg gjør ikke det heller. Jeg håper vi en dag kan glemme det, og fortsette videre. Jeg ber ikke om det, men jeg håper. Du vet hvor lei meg jeg har vært og fortsatt er for det.

Takk.

virkelig ikke det beste jeg har skrevet, og jeg vet ikke engang om personen leser bloggen min. jeg klarer absolutt ikke å sette ord på følelsene mine i dag, men det var et siste forsøk på den saken her, jeg har gitt fra meg "ansvaret" og ikke gjort noe mer, så dette er siste gangen jeg prøver. :)


fineste uroen i verden på bildet. og btw så er det forresten masse sol nå og snøen smelter. HURRA!