Promises don't pay cash at the bank

Jeg er fortsatt syk, jeg går på antibiotika og kan derfor ikke ut å drikke. Derfor tenkte jeg at, faen, kanskje noen vil chille med digg mat og film hos meg da? Men nei, alle, absolutt alle skal ut å drikke. Det er så mye viktigere det. Nå er jeg furt, men jeg burde virkelig valgt vennene mine bedre in the first place. Jeg har tydeligvis ikke én venn som synes jeg er viktigere enn å være funky ute. (Anine, du er tilgitt for å være i Trondheim)

Og av alle dere viktige venner, så er det én person som faktisk spør meg om hvordan det går og bryr seg. Og uten han hadde jeg råtnet hjemme og følt meg venneløs. Nå tar jeg kanskje litt i, men jeg er furt frafør, så derfor kan jeg likegod furte over at jeg har en haug av teite venner. Jeg tror ikke engang den personen som utgir seg for å være den aller beste vet at jeg går på antibiotika og er syk. Det sier litt, ettersom jeg har vært dårlig nå i 6 dager, og ikke vært på skolen på en uke. Personen går ikke på skolen min da, men uansett.

Vel, nok klaging om det, tror dere har skjønt det uansett. Vel, jeg er i Ryan Adams humør. Og Marcus sier han skal slutte. Noe inni meg døde da han sa det, så jeg er furt. Og alt jeg vil er å dra til pappa, være der og bare ta dagene som de kommer, sitte oppe lenge, se dårlige filmer på showtimekanalen og ha usaklige og lange samtaler med pappa. Han er den beste og teiteste pappaen i heleverden. Men han er så bra, for siden vi bare er sammen de få helgene og feriene jeg er i kristiansund, så er han mer som en kompis enn pappa. Vi kjøper fastfood hverdag, siden ingen av oss gidder lage mat, vi leier filmer og ja. Vanskelig å forklare hvor bra det er, men det er dritbra.

Men nok nå. haha, slenger med bilde av bestepappa( Og Gjermund forran der)