Jeg er i Ryan Adams humør igjen. Får et slags Ryan Adams-kick når det nermer seg høst hvert år. I dag nermer høsten seg, jeg lukter det. Jeg gikk av toget etter å ha vært i Blaker og besøkt Gunhild ista, og det føltes som om jeg gikk av toget på et helt fremmed sted. Sørumsand var mørklagt og stille, sett bort i fra en lav susing (som kan skyldes øresusen min) og gatelysene. Jeg ble bare stående og ta til meg alle inntrykkene. Utrolig deilig.
Dette har vært en fin dag, egentlig. Jeg har endret meg, uten å ville det. Det bare skjedde. Vel.. I dag var det første dag på nes videregående for meg og mona, og en haug med andre. Vi tok halv11 toget med sikkert halvparten av barneskolekidsa og loket rundt til klokken var 12, da satt vi inne i kantina og fulgte med på alt annet enn det rektor sa. Iallefall jeg. Læreren min heter Bjarte og er rar. Jeg husker aldri at han heter det, så hodet mitt er innom både Bernt, Bjørghild, Bjarne, Bjartmar og Reidun før det treffer Bjarte, og da går bokstavene så i surr at jeg tviler på om det er et navn i det heletatt.
Jeg roter med navn, men bare de jeg blir glad for å høre. Bjarte er veldig stygt, men gleden over at en person har blitt tildelt det navnet under en seriøs sermoni får meg til å smile. Ikke sånn smile, men lykkeligsmile. Jeg blir lykkelig av sånne små ting, jeg tror jeg lever av dem. Jeg smiler fortsatt over den gangen jeg og Håkon fikk sauen på skansen til å bite i strømgjerdet og breke samtidig. Og den gangen i syden, da mamma var sur, så klappet hele solsengen henes sammen rundt henne. Og de gangene jeg tenker på sånne ting og begynner å glise og hekre på et mindre passende sted.
Ting får en helt annen mening på høsten. Jeg ser på alt på en annen måte enn vanlig. Det er vanskelig å forklare, men alt blir så bra, enkelt og koselig. Ting jeg var trist over i sommer er jeg glad over i høst. Høsten fikk også en ny mening i fjord, og selvom den ikke blir sånn i år skal jeg klare å få den enda bedre. Det blir vanskelig, men jeg skal bruke all ledig tid til ting jeg alltid har øsnket å gjort, eller tenkt på å gjøre. Helst uten noen jeg blir avhengig av. Somsagt mener jeg ikke at mennesket er skapt for å leve sammen for alltid, ikke over tid engang. I allefall ikke som kjæreste, gifte o.l. Jeg har to personer jeg kan være sammen med i all evighet, uten å gå lei. Men de vil ikke føle det samme, og der skjærer det seg. Mennesker irriterer seg over formye til å klare å holde ut med en person hele livet. Jeg selv kan finne på å irritere meg over noe så lite som et rart uttalt ord, og derfor miste lysten for å snakke med det mennesket resten av dagen.
Jeg skriver en barnebok nå. Jeg trengte noe å gjøre. Og siden Elias har glede av påfunnene og historiene mine fant jeg ut at jeg skulle skrive en bok. Jeg vil ikke si noe mere, for enkelte personer har det med å ta alle mine idéer, tanker eller drømmer og gjøre det til sitt eget. Det er slitsomt og tildels meget irriterende. Dessuten trente jeg i dag. For første gang på lenge, og jeg har sett etter i skapet mitt om jeg eier noe sofistikert. Jeg vil bli annerledes, lei av slaskingen, vil prøve noe nytt. Jeg kommer mest sannsynlig til å backe ut om noen dager, men det blir gøy så lenge det varer.
Nå er jeg trøtt, klokken er nermere ett og jeg har sovet minimalt i sommer. Gi meg pøsregn og ordentlig høst, slik at jeg kan tilbringe tiden min i slottstrappen med en kopp kakao fra narvesen. Finnes ikke noe bedre :)
I wish you would
Come pick me up
Take me out
Fuck me up
Steal my records
Screw all my friends
Theyre all full of shit
With a smile on your face
And then do it again
Dette har vært en fin dag, egentlig. Jeg har endret meg, uten å ville det. Det bare skjedde. Vel.. I dag var det første dag på nes videregående for meg og mona, og en haug med andre. Vi tok halv11 toget med sikkert halvparten av barneskolekidsa og loket rundt til klokken var 12, da satt vi inne i kantina og fulgte med på alt annet enn det rektor sa. Iallefall jeg. Læreren min heter Bjarte og er rar. Jeg husker aldri at han heter det, så hodet mitt er innom både Bernt, Bjørghild, Bjarne, Bjartmar og Reidun før det treffer Bjarte, og da går bokstavene så i surr at jeg tviler på om det er et navn i det heletatt.
Jeg roter med navn, men bare de jeg blir glad for å høre. Bjarte er veldig stygt, men gleden over at en person har blitt tildelt det navnet under en seriøs sermoni får meg til å smile. Ikke sånn smile, men lykkeligsmile. Jeg blir lykkelig av sånne små ting, jeg tror jeg lever av dem. Jeg smiler fortsatt over den gangen jeg og Håkon fikk sauen på skansen til å bite i strømgjerdet og breke samtidig. Og den gangen i syden, da mamma var sur, så klappet hele solsengen henes sammen rundt henne. Og de gangene jeg tenker på sånne ting og begynner å glise og hekre på et mindre passende sted.
Ting får en helt annen mening på høsten. Jeg ser på alt på en annen måte enn vanlig. Det er vanskelig å forklare, men alt blir så bra, enkelt og koselig. Ting jeg var trist over i sommer er jeg glad over i høst. Høsten fikk også en ny mening i fjord, og selvom den ikke blir sånn i år skal jeg klare å få den enda bedre. Det blir vanskelig, men jeg skal bruke all ledig tid til ting jeg alltid har øsnket å gjort, eller tenkt på å gjøre. Helst uten noen jeg blir avhengig av. Somsagt mener jeg ikke at mennesket er skapt for å leve sammen for alltid, ikke over tid engang. I allefall ikke som kjæreste, gifte o.l. Jeg har to personer jeg kan være sammen med i all evighet, uten å gå lei. Men de vil ikke føle det samme, og der skjærer det seg. Mennesker irriterer seg over formye til å klare å holde ut med en person hele livet. Jeg selv kan finne på å irritere meg over noe så lite som et rart uttalt ord, og derfor miste lysten for å snakke med det mennesket resten av dagen.
Jeg skriver en barnebok nå. Jeg trengte noe å gjøre. Og siden Elias har glede av påfunnene og historiene mine fant jeg ut at jeg skulle skrive en bok. Jeg vil ikke si noe mere, for enkelte personer har det med å ta alle mine idéer, tanker eller drømmer og gjøre det til sitt eget. Det er slitsomt og tildels meget irriterende. Dessuten trente jeg i dag. For første gang på lenge, og jeg har sett etter i skapet mitt om jeg eier noe sofistikert. Jeg vil bli annerledes, lei av slaskingen, vil prøve noe nytt. Jeg kommer mest sannsynlig til å backe ut om noen dager, men det blir gøy så lenge det varer.
Nå er jeg trøtt, klokken er nermere ett og jeg har sovet minimalt i sommer. Gi meg pøsregn og ordentlig høst, slik at jeg kan tilbringe tiden min i slottstrappen med en kopp kakao fra narvesen. Finnes ikke noe bedre :)
I wish you would
Come pick me up
Take me out
Fuck me up
Steal my records
Screw all my friends
Theyre all full of shit
With a smile on your face
And then do it again
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar